mandag 17. desember 2012

Over skog og hei

Det finnes mange julesanger som ikke nevner et ord om julen. "Snømannen Kalle", "Winter Wonderland" og "Let It Snow" har hverken det lille barnet i Betlehem eller den gamle mannen med skjegget som tema. Deres eneste kriterier for å være julesanger er at de handler om vinter og snø.


Den mest julete av snøsangene er nok Bjelleklang. Det er noe barnlig og hjertelig over bjelleklang. Den lystige melodien og den skrullete teksten. Det er nesten umulig å ikke bli i julehumør når man synger med. 




De siste dagene har de fleste av oss opplevd dalende snø. Lag på lag med små krystaller som farger gatene glitrende uskyldsrene. Hele verden blir et hvitt lerett som man kan prosjektere sin egen personlige julefilm på.

I likhet med julesnøen er også Bjelleklang et blankt ark. I motsetnng til veldig karakteristiske julesanger som bare en spesiell type artister greier å gjøre troverdig ("Mitt hjerte alltid vanker" med Bettan? Nei takk!), er Bjelleklang såpass uspesifikk og lett at nesten hvilken som helst personlighetstype kan få de til å fungere.

Her har melankolikerne i «National Jazz Band of Scotland» prøvd seg på Bjelleklang.



Deilig vemodig.

Her er en Bollywood partyversjon av sangen:




Funker det også!

Julen i seg selv er et tomt lerret. Hvem som helst kan prosjektere sine egne personlige fantasier og forventninger på høytiden. Hvilken jul er du?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar