tirsdag 31. desember 2013

Godt nytt år!

Julemannen takker for seg på samme måte som i fjor. Også i år kommer en versjon av nyttårseventyret "Piken med svovelstikkene". Trykk her.

Dette er en tegnefilmversjon fra trettiårene. Estetikken kan kanskje minne litt om glansbilder eller illustrasjoner på en kakeboks; engleflokker, juletreskoger, klingende klokker. Se videoen helt til slutten for å få med deg den dramatiske usensurerte finalen.

Godt nytt år!



mandag 23. desember 2013

Alf Prøysens jul

En julesang som beskriver gulvvask og vedbæring. En julehistorie om en snekker som besøker storfamilien til Julenissen. En liten gutt med høyt ambisjonsnivå som tvinges til å senke forventninger når han blir klar over sine egne begrensninger.


I Alf Prøysens julefortellinger møter det opphøyde livets realiteter. Betlehemsstjerna lyser over huset til en jordmor. Selveste Nissefar viser seg å ha en familie som er nesten identisk med den snekkeren selv har. Gutten som vil imponere med en flott selvlagd julepresang må nøye seg med å gi bort noe som ikke er beundringsverdig.  

I Norge beskriver vi ofte oss selv som jordnære og lite selvhøytidelige. Mange tror at mangel på dannelse og dårlig smak er det samme som å være ekte og ærlig. Desverre er denne tilgjorte ekteheten like snobbete som den til de som snobber oppover. Den er kanskje verre.


Men i Alf Prøysens sanger og historier så er ikke det jordnære tilgjort. I «Julekveldsvisa» kan man virkelig kjenne lukten av en norsk grend rundt juletider. Man lukter grønnsåpe og nyhogget juletre. Også i beskrivelsen av julekrybben er alt ganske gjenkjennelig; 
«og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo»

I historien om Snekker Andersen føler man virkelig at Nissen og Andersen er to stillfarne arbeidskarer som finner hverandre i felles mål. De vil gjøre noe fint for familien. Her blir ikke Nissen frarøvet det eventyrlige preget slik andre nordmenn har en tendens til å gjøre. (Les mer her). Nissen er bare gjort mer menneskelig og konkret.


«Julepresangen» beskriver noe vi alle er kjent med. Vi vil mye, vi har gode intensjoner, men resultatet blir langt fra det vi så for oss. For å komme oss gjennom skuffelsen trøster vi oss selv, lurer oss selv. 
«Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.»


I morgen kommer julekvelden. Jeg håper du omfavner det høytidelige OG det jordnære. Og skulle du få problemer med å finne balansen så lytt til denne:


torsdag 19. desember 2013

Hva er en julefilm?

I dag kunne VG fortelle at "Tre nøtter til askepott" ble kåret til tidenes julefilm av folket.



Jeg er ikke noen tilhenger av å karakterisere denne filmen som en julefilm. En film er ingen julefilm bare fordi den tilfeldigvis blir vist på julaften.

Slik jeg ser det bør en julefilm oppfylle ett eller to av disse kriteriene:
1. Handlingen skal bygges opp rundt julehøytiden.
2. Den skal ha et humanistisk budskap som hyller omsorg, godhet og veldedighet.

De beste julefilmene oppfyller begge kriteriene.

Julemotiv er en ganske åpenbar kvalifikasjon for julefilm. Masse bilder av snødekte skoger eller scener med vintersport holder ikke for meg. Det skal være jul!


At julehistorier handler om nestekjærlighet og veldedighet har tradisjoner fra 1800 tallet. Klasseskillene i England var enorme på denne tiden. De som ikke greide seg selv ble henvist til arbeidshus eller fattighus der forholdene var mildt sagt kummerlige. Forskjellene og urettferdigheten skapte nok et ubehag i det rike borgerskapet for da Dickens kom ut med "A Christmas Carol" i 1844 ble den en sensasjon. I boken presenteres en løsning på den dårlige samvittigheten. Veldedighet. Dickens fikk æren for å ha skapt en ny juleideologi; i julen skal man være snill med hverandre.


Siden har filmer og bøker som omhandler julen omfavenet denne filosofien. Kjærlighet, forsoning, veldedighet.

"It´s a wonderful life" hyller småbymannen som setter andre foran seg selv.



I "Alene hjemme" balanseres gladvolden mot de to tyvene med en historie om en gammel mann som gjenforenes med sin bortkomne sønn.


I "Tante Pose" viser man toleranse og velvillighet, selv for sure gamle jomfruer.


Jeg vet at mange har et varmt forhold til "Tre nøtter"-filmen. Det har ikke jeg. Jeg har aldri orket å se den ferdig. Jeg forstår at Knut Risan gjør en imponerende jobb når han dubber alle rollene. Jeg kan se at den gulbrune syttitallsestetikken har sjarm. Jeg registrerer at den tjekkiske jenta i hovedrollen har utstråling og at den overvektige stemoren er morsom. Jeg kan bli fascinert av et klassisk eventyr om kampen mellom det gode og det onde.
Men den er litt kjedelig.
Og det handler ikke om julen.
Og den er ikke humanistisk.

DET ER IKKE EN JULEFILM!

mandag 16. desember 2013

Julegeiter -bakverket

For noen dager siden skrev jeg om julegeita som besøkte norske gårder og bortførte uskikkelige barn. I denne posten skal dere stifte bekjentskap med en mindre fordømmende, mer omgjengelig, mykere og søtere variant av julgeita. Her kommer oppskriften på bakverket med samme navn.Julegeiter er tradisjonelt å servere rundt juletider i Rogaland. De smaker veldig godt med litt ost eller annet godt pålegg. Oprinnelig skal julegeitene være søte og luftige. Ved et uhell kjøpte jeg feil meltyper da jeg skulle lage geitene i går. Det resulterte i grovere geiter. Heldigvis satte litt tyggemotstand ekstra spiss på bakverket. Du kan selv velge om du liker geitene dine hardføre og sunne eller lett fordøyelige og yndige. 

ca 850 g fin spelt eller sammalt spelt
300 g fint rugmel eller samalt rugmel
150 g smør
3 egg
75 g gjær
100 g sukker
250 g mørk sirup
6 dl melk 

Smuldre mel og smør. Varm opp melken til ca 30 grader og bland inn egg og sirup. Rør ut gjæren. Hell væsken i melet og bland godt sammen uten å elte for mye. Tilsett evt mer mel til en passe løs deig. La deigen heve 1 time.



Trill ut boller og klipp et hakk i hver ende. Hakkene skal representere klovene på en geit.





Etterhev i ca 45 minutter.



Pensle med egg  og stek dem ved 180 grader i ca 20 minutter. (Opprinnelig oppskrift fant jeg her.)

onsdag 11. desember 2013

Julekake

Da jeg vokste opp forbandt jeg ikke julekake med jul. Julekake ble solgt året rundt. Julekake var en gjenganger til kaffematen og kaffemat var et fast måltid på lik linje med frokost og middag. Dette var før lavkarbodietter og suketter.

Av alt som ble brukt som kaffemat var ikke julebrødet en favoritt. Jeg likte ikke de små grønne klumpene med sukat som forstyrret det søte med sin beiskhet og bitterhet. Selv om jeg plukket ut klumpene satt noe av usmaken igjen.

Som voksen har bakverket fått en rennesanse. Nå representerer bakverket jul og julefrokost. Jeg har funnet ut at de grønne klumpene ikke må være der. Jeg kan lage min egen versjon nå, uten sukat som bremsekloss for opplevelsen. 

Etter at du har fått disse i ovnen blir huset fylt med en deilig duft. Søt gjærbakst med julete krydder. Julekakelukten vil etterhvert konkurrere med granbar i å være selve julelukten. En ny tradisjon er født.



Oppskrift

(Denne fant jeg i bladet "Glad i mat". Saftigste og søteste oppskriften jeg har kommet over til nå. Oppskriften krever at du har en eltekrok. Har du ikke det kan du selvsagt bruke nevene og rå muskelkraft) 

Ingredienser:

  • 1 l melk
  • 100 g gjær
  • 20 g salt
  • 150 g farin
  • 150 g mørk sirup
  • 130 g smør
  • 2 kg hvetemel
  • 150 g rugmel
  • 50 g egg
  • 400 g rosiner, lagt i bløt over natten, gjerne lagt i rom eller annen god drikke
  • Ingen sukater!

Slik gjør du:

  1. Bruk romtempererte råvarer. Varm melken til 30°C og bland den med alle råvarene med unntak av rosiner og smør. Kjør deigen på sakte fart i 3 minutter, med eltekrok. Øk hastigheten og elt videre i 5 minutter. Elt til deigen har en smidig og blank overflate. Tilsett temperert smør og kjør til deigen er glatt, mot slutten tilsetter du oppbløtte rosiner(sil fra ev. vann) Kjør deigen til rosinene er blandet godt inn i deigen.
  2. Legg et fuktig klede over deigen og la den stå lunt i 1 time. Del deretter opp i 3 emner og form disse til kuler. La hvile i 20 min. Form til ønsket form, mest vanlig er runde, men man kan også bruke godt smurte brødformer. Til slutt etterhever du brødene i ca. 30-50 min. alt etter temperaturen. For å få en blank overflate pensles brødene med pisket egg før steking.
  3. Stekes midt i ovn på 210°C i ca. 30 min. Hvis de tar mye farge skrus ovnen ned til 190°C etter 15 min. Avkjøles på rist.
Tips:
Trill ut deigen til to store kuler. Skjær langs kanten på kulene og legg en knyttneve oppå. Da får brødene fin form når de hever.









tirsdag 10. desember 2013

Julegeiter

Min tyske venninne skrev i kommentarfeltet for tre år siden om St Nikolas sin hjelper, Knecht Ruprecht.


Ruprecht passer på at de slemme barna får kull eller en trekubbe i skoen den 6. desember. Bakgrunnen for denne tradisjonen er at St. Nikolas angivelig er så godhjertet at han på St Nikolasdagen til og med greier å holder det onde i sjakk. Da må de onde jobbe for de gode.

Det viser seg at Rupert Knecht ikke er den eneste varianten av medhjelper. I Nederland og Belgia heter sidekicket Zvarte Piet. Zvarte Piet er en enfoldig liten mørkhudet gutt. At afrikanske gutter blir assosiert med ondskap passer ikke helt inn i et moderne verdensbilde. Mange protesterer mot tradisjonen.


Østerike, Slovenia og Kroatia har en annen variant. Der kommer Nikolas sammen med en hårete, muskuløs skapning. Han har klør på fingrene, hov på beina, Miley Cyrus-tunge og gigantiske bukkehorn. Krampus. Har barnet vært uskikkelig kan det risikere å smake på slag fra kjettingen til udyret. Eller rett og slett å bli bortført og spist opp.


En forklaring på den voldsomme kontrasten mellom medhjelper og hovedperson er at tradisjonene startet i middelalderen. Middelaldermennesker var ikke så glade i nyanser. Man var enten god eller ond.

Det er ikke bare i Sentral Europa at bukkelignende skapninger spredde uhygge rundt juletider. Også enkelte steder i Bonde-Norge fikk barna høre historier om en julegeit. Geita bodde oppe i skogen og kom nærmere og nærmere gården dess for hver dag som gikk mot jul. Geita passet på at alle gjorde forberedelsene som hørte høytiden til.


Voksne visste å utnytte julegeita til lettvint oppdragelse. Hadde ikke barnet skaffet seg nye klær til jul eller ville det ikke legge seg på julekvelden, ja da kunne julegeita komme og ta dem.

Noen steder ble julegeittradisjonen blandet med julenissetradisjon. Her var det geita som kom med gavene!

Barn og ungdom likte å kle seg ut som denne geita for å skape liv og røre. Her er et eksempel på en hjemmelagd maske fra Flekkefjord.


De svenske halmgeitene vi ser over alt i dag sier seg å stamme fra en lignende tradisjon. I Rogaland ser vi også etterlevninger. Vi har et bakverk som heter julegeiter. Oppskriften kommer etter hvert.

torsdag 5. desember 2013

Ukjent jul II

I går tok jeg for meg noen ukjente julesanger av det moderne slaget. I dag handler det om tradisjonelle julesanger. Sanger som lever i skyggen av de store klassiske salmene.

Det finnes mye vakkert der ute, og i et ekte julehjerte er det plass til mer enn bare "Glade jul" og "Hark the herald". Men vær advart, noen av disse krever tolmodighet. Ikke forvent umiddelbar begeistring. Musikken som følger trenger litt tid til å få vokse.

 Denne første er en katalansk sang om fuglene som besøker Jesusbarnet i krybben. Er ikke sikker på om den er en ren julesang for den blir fremført i mange andre sammenhenger enn jul. Avslutningsseremonier for eksempel.



Dette er en bevegende julesang om livets forgjengelighet (for andre gang på bloggen) fremført av den legendariske moren til Rufus og Martha Wainright (link til platen lengre nede).


Så til en fransk vise som er fortalt fra perspektivet til gjeterne på marken. De bruker enkle instrumenter og patapan viser til den lyden de lager med trommen sin. (Fant ikke noen fin versjon på youtube. Søk på spotify.)


Så en sang om en av julens bifigurer. Her får Maria skinne litt, selv om sangen egentlig handler om det som Jesus gjorde i sitt liv og virke (Søk opp versjonen fra Kate McGarrigle på The McGarrigle Christmas Hour).



Her er en middelaldervise fra 1600 tallet som gruppa Steeleye Pan hadde en hit med i 1973.


Denne sangen finner du også på Erasure sin juleplate som kom i år. På dette albumet finnes det også en nydelig vuggevise. Den er ikke eldgammel (fra femtitallet tror jeg) men gir lignende følelse som de andre sangene på denne listen.


tirsdag 3. desember 2013

Ukjent jul

Noe av det som er fint med å være juleentusiast er at det hvert eneste år dukker opp julete sanger jeg ikke har hørt om før. Det kan være nye eller gamle utgivelser. Det kan være fra kjente eller ukjente artister. Noen produksjoner er enkle og billige, andre påkostede.

Her er noen nye oppdagelser;

Denne er gammmel. En pussig liten juletango sunget av en gutt med deilig skrikende stemme. Den gir deg lyst til å ta noen tangotrinn rundt granen.



Dette er en liten bittersøt vise fra den svenske forstaden.




I fjor kom jeg over denne godbiten. Kanskje mer en antijulesang?


Hvem ønsker seg ikke dette?



Stemningsfullt.



Det viser seg at jeg ikke er den eneste som samler på rare julesanger. I år kom det ut en dokumentar om folk som dedikerer fritiden sin til å samle på plater med glemt bisarr høytidsmusikk.



mandag 2. desember 2013

Christmastime is here

Takk for sist og velkommen tilbake.

Sist år skrev jeg en post om «A Charlie Brown Christmas». Da jeg foreslo denne til en bekjent med sans for julefilm fikk jeg som svar at det var meningen at hun skulle hygge seg i julen, ikke kjede seg i hel. Ikke alle har tolmodighet for tegnefilmer med sakte oppbygning


Men skulle du ikke ha sansen for rufsete sekstitallstegnefilm har du kanskje sansen for rufsete sekstitallsjazz.

Skaperen av julespesialen, Charles M. Schulz, var i utgangspunktet ingen jazzfan. Han ville helst at Baltus Brun skulle bli akkopangnert av klassisk musikk. Det var produsenten av filmen som fikk overtalt Schulz til å bruke Guaraldis musikk.


Sammen med Phil Spectors juleplate topper musikken til «A Charlie Brown Christmas» ofte listene når musikkanmeldere skal kåre tidenes beste juleplater. Forutsigbar som jeg er må jeg si meg enig. Dette er kul julemusikk.



I likhet med platen til Phil Spector har Vince Guaraldi sin julemusikk en god kombinasjon av kulhet og sødme. Kulde og varme. Det tilbakelente i jazzen gir assosiasjoner til dalende sne og kjølig luft. Samtidig fører lun pianoklang tankene til varmere steder. En stue med fyr på peisen. Pepperkaker rett fra ovnen.

Små dryss lengsel og undring er det også plass til. Platen får deg til å tenke på juler som har vært, eller på juler slik en skulle ønske de var. Dette er en plate man kan drømme seg bort i.

Lun jazz og barnestemmer. Tegnefilm om spinkle juletre. Christmastime is here.