søndag 14. desember 2014

Fjøsnissen



I advent viser NRK en serie om blånisser og rødnisser. Serien skildrer livet i et nissesamfunn. Jeg er ikke godt kjent med figurene. Etter det jeg har forstått er det snakk om glade, vennlige skapninger. Det er familienisser som er opptatt av økologi og naturvern.


Historiene om nissene forandrer seg. I riktig gamle dager, i middelalderen, hadde nissene et ganske forskjellig gemytt. Nissen var en hissig liten gnom som passet på dyrene og ryddet i fjøset. Han straffet deg gjerne hardt hvis du ikke fulgte god skikk. Det var også viktig å gi han ordentlig mat på torsdager og i høytidene. Maten skulle ikke være verre enn den som husbonden selv spiste. Folk som ikke gjorde som nissen ville ble plyndret, forkrøplet eller i verste fall drept.  


Det var i romantikken, på midten av 1800 tallet at vi fikk de hyggelige nissene. Det gikk en nasjonalistisk bølge gjennom Europa. Figurer fra folketroen ble trukket frem som representanter for folkesjelen. I Danmark ble de særlig opptatt av nissene. 

Danske tegnere var kanskje de som gjorde mest for den lille gubben. Eventyrbøker og magasiner, året rundt, hadde masse illustrasjoner av små skapninger med grå klær og rød topplue. 
Da julekortene ble populære fortsatte tegnerene å bruke nisser som motiv. Det var gjennom julekortene at nissen fikk status som julekjendis. Etter hvert fikk han være med på glansbilder, utklippsark, i bøker og på tallerkener. 

Tradisjonen spredte seg. Det første norske fjøsnissekortet ble tegnet av Wilelm Larsen i 1883. 



Nissen ble fort en viktig del av julefeiringen her også. Han fikk til og med sin egen sang. I 1911 kom «Nissen og rotterne». I dag kaller vi sangen «På låven sitter nissen».

Folk som tjener penger på berømte mennesker skjuler ofte de dårlige sidene til stjernen sin. Etter hvert som fjøsnissen ble populær julefigur ble det mindre kjent at han var hevngjerrig og farlig. Nissene på julekortene så jo bare søte og vennlige ut. På noen av kortene opererte han med kone og barn også. Den sære gamle enstøingen ble from familiemann!


Jeg ser for meg at det sitter en masse triste nisser i fjøs og på loft rundt om kring i landet. De er lei seg fordi de ikke henger med lengre. De skjønner seg ikke på disse nymotens fremstillingene. De forstår ikke hvorfor moderne nisser smiler bredt og har skaffet seg kjerring og unger. Før i verden var det helt greit å være sur og rynkete enstøing. 


Denne julen oppfordrer jeg deg til å tenke litt på de gubbete nissene som sitter ensomme på julaften. Syng gjerne denne gamle sangen. I julen skal vi være snille mot alle, også sure særinger. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar