fredag 5. desember 2014

Christmas (Baby, Please Come Home)








Da jeg vokste opp synes jeg å huske at store artister ga ut nye poppete julesanger og at sangene gjerne ble hits som ble jevnlig spilt på radio. Slik er det ikke i dag. Ønsker man nyskrevet julemusikk må man gjerne oppsøke den selv.

Pop-rock julesanger har røtter fra sekstitallet og den første pop-rock julesangen sies å være «Christmas. (Baby please come home)».

Det finnes vel ingen bedre pop-rock julesang enn denne. Det er mye som klaffer: den effektive, minimalistiske teksten, lydbildet (Phil Spectors berømte «Wall of sound») og den kraftfulle vokalen til Darlene Love. 



Ironisk nok handler tidenes beste pop-rock julesang om en jente som ikke greier å komme i julestemning. Hun kan ikke gi slipp på savnet og lengselen. 
«Baby please come home!» synger hun sårt. Vi vet ikke hvem det er som skal komme eller hvorfor han er borte. Men vi skjønner at det gjør vondt å tenke på at han ikke er der. 

Girlgroup sangene er ofte litt slik. Lite bakgrunn eller historie, men masse følelser. Rå emosjoner. Som å lese en dagbok med flekker der tårene traff papiret. Desperasjon, lengsel og gråt.   

Kanskje Darlene gikk gjennom karrieren sin med lengsel. En lengsel etter annerkjennelse?
Hun hadde jo en fantastisk stemme og en utrolig innlevelse. Likevel måtte hun nøye seg med å la andre skinne. Mest som kordame, men også som den skjulte stemmen til andre jenteband. Hun var stemmen bak to store hits men fikk hverken heder eller ære. Produsenten Phil Spector lot nemlig navnet «The Crystals» pryde singlene «He´s a rebel» og "He's Sure The Boy I Love". Men det var Darlene som sang vokalen.



Selv om Darlene aldri fikk være stor stjerne i sine unge år ble navnet hennes trykket på juleplaten Phil Spector ga ut i 1963. Julesangen gjorde henne ikke berømt, men ettersom årene gikk ble sangen mer og mer populær. 

På åttitallet hadde mange av den tidens stjerner vokst opp med juleplaten og forsøkte å kopiere lydbildet. 
Men de kom ikke i nærheten.  
Hvorfor de mislykkes? «It was the sound of youth.» sier Bruce springsteen i dokumentaren  «Twenty feet from stardom». 
Girl groupartistene var svært unge når de sang på platene til Phil Spector. 

Heldigvis får Darlene Love et oppsving på slutten av åtitallet. Signaturlåten blir juletradisjon på David Letterman show og fremføres hvert år. 



Men selv om fremførelsene er fine kan de ikke slå lyden fra juleplaten på sekstitallet. Springsteen er nok inne på noe når han kaller det lyden av ungdom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar