torsdag 10. desember 2015

Halvveis julefilmer


For noen juler siden skrev jeg om hva som gjorde en julefilm til en julefilm. 

Kort oppsummert er kriteriene at handlingen foregår i høytiden og at budskapet formidler julens sanne ånd: fred på jorden, vennlighet, veldedighet og medmenneskelighet. 

Det finnes mange filmer som er oppfyller det første kriteriet men som mangler det siste. Filmer hvor blinkende lyslenker og glitrende juletre er del av scenografien men hvor nestekjærligheten glimrer med sitt fravær. 
Gode filmer i seg selv, men ikke ordentlige julefilmer.

Halveis-julefilmene fungerer svært godt som en liten oppvarming til de ordentlige julefilmene. En frekk flørt med julestemningen mens man venter på den store utløsende følelsen.


Her er noen av mine favoritter:


The man who came to dinner 

Dette er en rappkjeftet komedie av den gammeldagse sorten. 
Det handler om en ufyselig showbusinessmann som brekker beinene og må tilbringe julen i stuen til en besteborgerlig familie. Mannen har ingen respekt for herren i huset og ødelegger hele julen til den stakkars familien. 

Her kommer trettitallsvittighetene på rekke og rad. Mannen er så sarkastisk og irriterende at det er en sann fryd.



Batman Returns
Året er 1992 og filmene til Tim Burton føles ennå friske og kreative. «Batman returns», oppfølgeren til batmanfilmen fra 1989 er etter min mening den beste av dem alle sammen. 
På deilig, overdådig vis formidler den det eventyraktige og forundelige med batmanuniverset. Den balanserer fint mellom å være mørk og fargerik, sprudlende og tung og skuespillene gjør mye ut av de stiliserte figurene.
Den første scenen foregår på en dyster julaften i et digert herskapshus. 



Trading places

Født sånn eller blitt sånn?
Det spøsmålet spør to rike gamle kynikere seg om. I løpet av julehelgen forsøker de å forvandle en fattig ghettomann om til en Wall streetriking. Dette er en film som mange som vokste opp på åttitallet har et varmt forhold til. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar