Det er en litt annerledes julebok. Den viser noe annet enn de lattermilde nissene og de fromme, søte englene. Denne faktaboken viser frem skyggesiden av høytiden.
Her får figurene fra de nifse julehistoriene utfolde seg: bråkete gjenferd, hissige demoner og mystiske busemenn.
Boken er levende illustrert av Ronald Jakobsen, mannen som i sin tid laget bildene i "I Morgentåkedalen".
For mange er jula for lengst over, men offisielt er det dagen i dag som er den siste juledagen (eller tyvende dagen hvis du vil strekke det enda lengre). I morgen har den danske helgenen Sankt Knut merkedag og i gamle dager sa man derfor
"Sankt Knut jager jula ut!".
Dagen er også hellige tre kongers dag. I mange land er dette en viktig merkedag.
Det er litt synd at de vise mennene får så lite plass i den norske julefeiringen. De bringer et lite krydderdryss med glamour og multikulturalisme inn i høytiden.
Jeg markerer derfor dagen med å høre på denne orientalskklingende versjonen av "Do You Hear What I Hear?" og ønsker samtidig alle leserene mine hell og lykke i året som kommer!
For et leketøy må julen fortone seg som et sant mareritt. Under juletreet ligger det masse små konkurrenter. Redselen for å bli utdatert gjør nok juletiden til en tøff periode for slitte kosebamser.
Temaet går igjen i alle de tre Toy Story filmene. I den første blir sjefsleken Woody skjøvet til siden av den sprekere og mer moderne Buzz Lightyear.
Det er et tema både barn og voksne kan identifisere seg med. Vi kan alle bli utkonkurrerte av yngre, penere og mer morsomme utgaver.
Plotet i Toy Story er ikke unikt. Flere år før Toy Story fantes The Christmas toy. Historien er ganske lik. Her er det en eplekjekk tøytiger som mister posisjonen sin til et tøffere leketøy.
En eldre, mer surealistisk versjon av fortellingen er «A Christmas Dream». Det er en tjekkisk animasjonsfilm fra førtiårene. Her opptrer julenissen som en dickensk juleånd som lærer den tankeløse hovedpersonen å ha empati med dukken sin.
For noen juler siden skrev jeg om hva som gjorde en julefilm til en julefilm.
Kort oppsummert er kriteriene at handlingen foregår i høytiden og at budskapet formidler julens sanne ånd: fred på jorden, vennlighet, veldedighet og medmenneskelighet.
Det finnes mange filmer som er oppfyller det første kriteriet men som mangler det siste. Filmer hvor blinkende lyslenker og glitrende juletre er del av scenografien men hvor nestekjærligheten glimrer med sitt fravær.
Gode filmer i seg selv, men ikke ordentlige julefilmer.
Halveis-julefilmene fungerer svært godt som en liten oppvarming til de ordentlige julefilmene. En frekk flørt med julestemningen mens man venter på den store utløsende følelsen.
Her er noen av mine favoritter:
The man who came to dinner
Dette er en rappkjeftet komedie av den gammeldagse sorten.
Det handler om en ufyselig showbusinessmann som brekker beinene og må tilbringe julen i stuen til en besteborgerlig familie. Mannen har ingen respekt for herren i huset og ødelegger hele julen til den stakkars familien.
Her kommer trettitallsvittighetene på rekke og rad. Mannen er så sarkastisk og irriterende at det er en sann fryd.
Batman Returns
Året er 1992 og filmene til Tim Burton føles ennå friske og kreative. «Batman returns», oppfølgeren til batmanfilmen fra 1989 er etter min mening den beste av dem alle sammen.
På deilig, overdådig vis formidler den det eventyraktige og forundelige med batmanuniverset. Den balanserer fint mellom å være mørk og fargerik, sprudlende og tung og skuespillene gjør mye ut av de stiliserte figurene.
Den første scenen foregår på en dyster julaften i et digert herskapshus.
Trading places
Født sånn eller blitt sånn?
Det spøsmålet spør to rike gamle kynikere seg om. I løpet av julehelgen forsøker de å forvandle en fattig ghettomann om til en Wall streetriking. Dette er en film som mange som vokste opp på åttitallet har et varmt forhold til.
Så var adventstiden her igjen. Jeg starter bloggen med et lite tips til de som har ambisjoner om å lage pepperkaker, men som innerst inne vet at de ikke orker.
For pepperkaker er litt kompliserte. Deigen skal lages en dag i forveien. Etter at man har laget kakene bør de pyntes. Og etter man har pyntet dem er det ikke sikkert at gjestene dine spiser dem opp. Pepperkaker blir ofte liggende igjen på kakefatet.
Men det finnes heldigvis et mer takknemlig alternativ. Kransekakemenn. Så enkelt kan det gjøres:
Man kjøper en pakke god kransekakedeig i butikken. Man kjevler ut deigen på kjøkkenbenken. Man meisler ut små søte figurer med mini pepperkakeformer.
I motsetning til en hel pepperkake eller en stor kransekakestang er ikke disse små figurene et ork å sette til livs. Det er små munnfuller som smelter på tungen. Julekakenes tapas. I motsetning til mye av det tørre og harde som finnes på kakebordet, er disse saftige og myke innvendig.
Oppskrift
1. Kjevle ut kransekakedeigen. Deigen skal være omtrent en halv centimeter tykk.
2. Bruk små pepperkakeformer og spiss ut figurer. Det er ikke så farlig om deigen klistrer seg til kjøkkenbenken. Da er det bare å bruke en spiss kniv og skrape dem opp. Hvis du ønsker kan du også forme små kuler som du lager et hull i. Fyll hullet med syltetøy.
3. Legg figurene på et stekebrett og stek i maks 10 minutter. Pass på at de ikke blir for mye stekt. Kakene skal være harde utenpå og myke inni.
4. Pynt etter hjertets lyst. Smelt mørk eller lys sjokolade i vannbad, og sprøyt på melis.
Julemåneden er over og for de fleste av oss er dette en skremmende tid. På brutalt vis kastes vi fra en uke i luksus og overflod til en måned med nøkternhet og mye å gjøre på jobb. Vi har blitt vant med å sove ut når vi trenger det, vi har blitt vant til å spise det vi har lyst på. Vi har blitt sukkeravhengige og sofaavhengige. Arbeidsdag på mandag frister ikke nevneverdig.
Men januar har sine fordeler for oss julemennesker. Mens resten av befolkningen er så mette på jul at de nærmest får brekninger ved synet av julekuler og glassengler kan vi entusiaster fryde oss litt ekstra. I butikkene selges pynten med sytti prosent rabatt!
Godt nyttår og godt januarsalg. Vi sees neste jul!
På den ene siden er julen en forbrukstid. Kjøpefesten har blitt en helt nødvendig del av økonomien. Oppsvinget handelstanden opplever hjelper mange bedrifter å holde det gående de resterende elleve måneder av året.
Samtidig skal julen være tiden for de myke verdiene. Solidaritet og omsorg, barmhjertighet og forsoning.
Jeg tror at denne dobbeltheten er noe av det som gjør julen fascinerende. Den kalde harde lyden av klingende mynt som blander seg med toner fra milde salmer om fred.
Men ofte mister man balansen.
Noen ganger får man nok av julefråtsing. Man ønsker seg en jul som virkelig holder det sangene og julespesialene preker. Man vil ha fred og kjærlighet. Man vil ha lys og stille grender.
På julaften viser NRK en svensk tegnefilm som fyller deg med en slik ro. Den går rett etter sølvguttene. Filmen handler om rikmannssønnen Karl Bertil som drømmer om å gjøre som Robin Hood; å ta fra de rike og gi til de fattige.
Filmen er svært sjarmerende. Den har et lunt soundtrack med smygende jazz. Tegningene har noe grotesk og frekt over seg samtidig som de er sofistikerte og elegante. Figurene gjenkjennelige og presise; Den gretne millionærfaren, den bløthjertede moren, den idealistiske tenåringen. Skildringene av de øverste og underste klassene i Stocholm virker også treffende. Dette er en tegnefilm med realisme.
Filmen går som regel rett før vi får gjester på julaften. Da sniker jeg meg unna litt for å kose meg sammen med Karl-Bertil. Filmen er en deilig liten julemeditasjon som gjør deg godt rustet til å møte resten av kvelden.
