tirsdag 10. desember 2013

Julegeiter

Min tyske venninne skrev i kommentarfeltet for tre år siden om St Nikolas sin hjelper, Knecht Ruprecht.


Ruprecht passer på at de slemme barna får kull eller en trekubbe i skoen den 6. desember. Bakgrunnen for denne tradisjonen er at St. Nikolas angivelig er så godhjertet at han på St Nikolasdagen til og med greier å holder det onde i sjakk. Da må de onde jobbe for de gode.

Det viser seg at Rupert Knecht ikke er den eneste varianten av medhjelper. I Nederland og Belgia heter sidekicket Zvarte Piet. Zvarte Piet er en enfoldig liten mørkhudet gutt. At afrikanske gutter blir assosiert med ondskap passer ikke helt inn i et moderne verdensbilde. Mange protesterer mot tradisjonen.


Østerike, Slovenia og Kroatia har en annen variant. Der kommer Nikolas sammen med en hårete, muskuløs skapning. Han har klør på fingrene, hov på beina, Miley Cyrus-tunge og gigantiske bukkehorn. Krampus. Har barnet vært uskikkelig kan det risikere å smake på slag fra kjettingen til udyret. Eller rett og slett å bli bortført og spist opp.


En forklaring på den voldsomme kontrasten mellom medhjelper og hovedperson er at tradisjonene startet i middelalderen. Middelaldermennesker var ikke så glade i nyanser. Man var enten god eller ond.

Det er ikke bare i Sentral Europa at bukkelignende skapninger spredde uhygge rundt juletider. Også enkelte steder i Bonde-Norge fikk barna høre historier om en julegeit. Geita bodde oppe i skogen og kom nærmere og nærmere gården dess for hver dag som gikk mot jul. Geita passet på at alle gjorde forberedelsene som hørte høytiden til.


Voksne visste å utnytte julegeita til lettvint oppdragelse. Hadde ikke barnet skaffet seg nye klær til jul eller ville det ikke legge seg på julekvelden, ja da kunne julegeita komme og ta dem.

Noen steder ble julegeittradisjonen blandet med julenissetradisjon. Her var det geita som kom med gavene!

Barn og ungdom likte å kle seg ut som denne geita for å skape liv og røre. Her er et eksempel på en hjemmelagd maske fra Flekkefjord.


De svenske halmgeitene vi ser over alt i dag sier seg å stamme fra en lignende tradisjon. I Rogaland ser vi også etterlevninger. Vi har et bakverk som heter julegeiter. Oppskriften kommer etter hvert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar