A Charlie Brown Christmas

Dagens anbefaling er en julespesial basert på tegneserien «Knøttene». 

En julespesial om søte små barn høres kanskje ut som noe koselig, uskyldig og oppbyggelig. Av norske barnetvstjerner husker jeg bamsen Teodor og tredukken Titten Tei. Det var kloke små unger som var opptatt av de riktige temaene; miljøvern, rettferdighet og det å være snille med hverandre. 

I motsetning til de fornuftige barna vi vokste opp med er ikke ungene i Knøttene proppet fulle av gode egenskaper. Serieskaperen Charles Schulz sier at alle figurene er basert på forskjellige sider av han selv.  Disse barna har alle tydelige karakterbrister. En er arrogant, en annen selvopptatt. En er feig, en annen rett og slett sadistisk. Barna mislykkes som regel i det de forestar seg og de lærer aldri av feilene sine. På tross av dårlige personlighetstrekk er figurene i knøttene svært elskelige og veldig interessante. 

Serien dveler ved vonde følelser; tap, lengsel, redsel og depresjon. På tross av dette eller kanskje på grunn av dette er serien en av de største tegneseriesuksessene i landet der alle skal gjøre det stort. Kanskje serien har fungert som en ventil?

Gjennom enkle situasjoner belyser knøttene eksistensielle spørsmål. Hverdagssituasjoner blir satt i et nytt lys gjennom måten figurene kommenterer situasjonene.

Denne julespesialen var den første lange tegnefilmen med figurene. Det er også en av de første julespesialene som ble laget for TV. Den følger outsideren og antihelten Charlie Brown (Baltus Brun på norsk). Han føler det er noe galt med han. Det nærmer seg jul men han føler ikke julestemning. Han får psykiatrisk hjelp av den dominerende Lucy (Sofie) som oppfordrer han til å engasjere seg mer. Charlie bestemmer seg for å sette opp et julespill.

Ettersom jeg har forstått er knøttene en ganske glemt tegneserie i Norge. Hunden Snoopy lever videre på barnesokker fra Hennes og Mauritz, men få folk kjenner til tegneserien som fødet han. Det er synd. Er du ukjent med serien kan filmen fungere som en liten innføring.

Det er mange grunner til å kose seg med denne flmen. Figurene og bakgrunnene i filmen har en rufsete, sjarmerende tegnestil. De nervøse linjene i tegningene understreker barnas menneskelighet. Jazzen på lydsporet er tilbakelent og varmende (kommer tilbake til lydsporet i en annen post). Viktigst av alt i denne sammenhengen er kanskje den overordnede stemningen; filmen er veldig, veldig julete!