Fanny og Aleksander

Svenskene kan dette med jul. Iallefall hvis vi skal bedømme utifra det som skjer i den første delen av Fanny og Alexander. Begynnelsen er så full av feststemt julestemning at man blir misunnelig. Man skulle ønske at det var ens egen barndom som ble beskrevet. En barndom med søte juleforestillinger og klingende hestesleder. Staselige stuer med høye juletre. Eksentriske slektninger og bugnende smörgåsbord. Det er liksom ltt mer schwung over setningene når de sier «God jul» og synger «Nu är det jul igen» på svensk.

Men dette er en Bergmanfilm så idyllen varer ikke evig. Filmen følger Alexander og søsteren Fanny som vokser opp i en sprudlende teaterfamilie i 1907. Når den milde og godhjertede faren dør gifter moren seg med biskopen i byen. Biskopen bruker beinhard disiplin i oppdragelsen. Alexander er en stolt og sta gutt og finner seg ikke i strenge regler. Det fører til harde straffer.

Filmen er fortalt fra guttens ståsted. Når tilværelsen i bispegården blir for kald og hard bruker gutten fantasien for å flykte. Den kalde virkeligheten driver han til å tvile på Guds eksistens.Han er stadig i en eksistensiell og emosjonell krise.

Filmen er så proppfull av julestemning i begynnelsen at du vil sitte igjen med mye av følelsen i slutten av filmen også. «Fanny og Alexander kan derfor anbefales som julefilm. Filmen er også gripende, rørende, festlig, tragisk, morsom, sjarmerende og klok.