Julelitteratur finnes i flere varianter. Den ultimate julehistorien er "A Christmas Carol" av Charles Dickens. Det er en storslått fortelling om de store juletemaene; barmhjertighet, og nestekjærlighet. Livet, døden og skjebnen. Historien er full av dramatiske effekter; Handicappede barn! Spøkelser og tidsreiser! Jeg skal komme tilbake til denne historien i en post nærmere jul.
I dag vil jeg heller anbefale en julehistorie som snakker litt lavere. Det er en tilbakeskuende novelle om en mann og julen da han var syv år. Da var han venn med en mye eldre dame som var enkel og naiv. Selv om de er lutfattige bruker de pengene sine på ingredienser til fruktkaker. Fruktkakene blir sendt til presidenter og andre som de ikke kjenner.
Rare barnlige voksne er ofte de eldre personene som en blir aller mest glade i når en vokser opp.
Når man vokser og blir verdensvant kan man få følelsen av at ironi og sarkasme er den eneste legitime måten å uttrykke seg på. Da er det er det ofte en slik naiv voksenperson man lengter etter. En voksen venn som også er et barn. En man kan undre seg med uten å måtte si unnskyld eller blunke til etterpå.
Julen er heldigvis en tid der man kan hente frem det naive i oss. Julen er en eksentrisk venn!
Novellen heter "A Christmas Memory" og er skrevet av Truman Capote. Les historien på engelsk her.
Hva med "Den Lille Pige med Svovlstikkerne"?
SvarSlettDen er helt utrolig trist, men hvorfor ikke ha en tankevekker i den gledelige førjulstida?
Husker at jeg valgte som barn å stole på at jenta hadde det bedre i himmelen. Ikke fordi det var himmelen, men fordi alt var bedre enn denne verden..
Uansett valgte vi å ikke utsette barna våre for denne historien.
Valgte heller en om ei jente, som lurer på, hvorfor nissen aldri gir henne noen julegaver bak søppelkassen, hvor hun bor. Heller mora hadde ikke fått noe de årene jenta kunne huske.
Julenissen blir veldig flau da han får høre om det og tar jenta med på sleden sin. Hun får en liten snøkule, et hus inni og når hun rister på kula daler snøen ned. Vakkert.
Jenta klarer å miste kula og den går i tusen stykker. Når hun leter etter delene, finner hun en nøkkel, som datt ut av kula. Og da hun kommer tilbake til moren sin, står det et hus maken til det huset i kula der.
Gjett hva! Nøkkelen passer og happy life ever after.
Nå kan man jo lure på- hva med alle de andre bak søppelkassene?
Jo, vi får spre historien, så kanskje flere hører den og neste år blir det julegave til de glemte også.
Litt sentimentalt dette, men nå er det snart jul, da er det lov?!
Hvilken historie er det med julegavene bak søppelkassen? Den har jeg lyst til å lese!
SvarSlett